Hvilke regler gjelder for smålån?

Dersom du er på jakt etter et smålån har du sannsynligvis kommet over artikler om den nye forbrukslånforskriften. Denne trådte i kraft tidligere i 2019, og hadde en betydelig innvirkning på utlånspraksisen til tilbydere av usikrede lån. Men hvordan ser reglene egentlig ut for smålån, de mindre forbrukslånene som tilbys med kortere låneperioder? Vi tar en titt på det nye lovverket, samt hvordan det har påvirket markedet for smålån i Norge.

Nytt regelverk for lån uten sikkerhet

Finanstilsynet har lenge advart mot den uholdbare gjeldsbelastningen blant norske husholdninger. I en rekke Finansielt utsyn-rapporter, spesielt i senere tid, har utlånspraksisen for usikrede lån kommet i søkelyset. Selv om kredittkortgjeld og forbrukslån utgjør en liten del av den totale husholdningsgjelden er den betydelig mer risikabel. Videre har disse lånene høy rente, som betyr at et mindre lånebeløp allikevel fører til en stor gjeldsbelastning.

Lovverket startet i praksis med en håndfull retningslinjer fra Finanstilsynet og til tilbyderne av usikrede lån. Disse het Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, og ble publisert i juni 2017. Da utgjorde forbrukslån 3 % av den totale husholdningsgjelden i Norge; nå utgjør de 4 %. Veksten har altså vært enorm innen låntypen, og retningslinjene var et forsøk på å få finansinstitusjonene til å implementere tiltak for å begrense veksten.

Ett år etter retningslinjene kom ut ble en ny rapport publisert, da om i hvilken grad bankene hadde etterlevd anbefalingene fra Finanstilsynet. Resultatet var svært negativt, med bare et fåtall finansinstitusjoner som scoret bra i forhold til det opprinnelige skrivet. Noen måneder senere kom lovverket på plass, som i prinsippet er en pålagt versjon av retningslinjene fra 2017.

Hvordan reguleres smålån i den nye forskriften?

Kravene handler i all hovedsak om å gjøre det vanskeligere for låntakere å ta opp lån de ikke har privatøkonomi til å håndtere. Forskriften gjelder for forbrukslån og kredittkort. Det er viktig å være klar over at smålån har akkurat samme lånestruktur som et forbrukslån. Den eneste forskjellen er at lånerammen er lavere, og nedbetalingsperioden er kortere. Utover dette er et smålån bare et lite forbrukslån.

Når det kommer til lovverket betyr dette at smålån reguleres på samme måte som andre lån uten sikkerhet; lånerammen har ingenting å si. Det finnes visse unntak i forskriften, men disse gjelder kun for kredittkort og refinansiering, og kun i visse tilfeller. Altså finnes det ingen ‘fordeler’ for deg som skal ta opp smålån hva gjelder regelverket.

Kredittkort med kredittramme på under 25.000 kroner er unntatt paragrafene om betjeningsevne og gjeldsgrad (vi skal kikke på disse straks). Dette forutsetter imidlertid at låntakeren ikke har flere kredittkort. Lån til refinansiering er unntatt kravet om avdrag og nedbetalingsperiode, så lenge denne ikke overskrider eksisterende vilkår låntakeren har på lånene sine.

Smålån og din betjeningsevne

Smålån og din betjeningsevne

Den første forskriftsparagrafen handler om lånsøkerens betjeningsevne. Det betyr at finansforetaket vil kikke på i hvilken grad du faktisk har mulighet til å betjene lånet du søker om. Det er flere faktorer som spiller en rolle her, men de viktigste er inntekten din opp mot relevante utgifter. Har du eksempelvis eksisterende lån og høye livsoppholdsutgifter vil dette telle negativt for betjeningsevnen din.

Utover at du må kunne betjene lånet du søker om slik økonomien din ser ut i dag er banken også pålagt å ta høyde for eventuelle endringer. Det holder ikke med at ting går rundt med din eksisterende lønn og nåværende lånevilkår; du må også kunne tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Igjen er det ikke bare det nye lånet du søker om som vurderes her. Denne potensielle økningen skal beregnes med utgangspunkt i den samlede gjelden din. Det betyr en økning på 5 prosent på huslånet ditt, eksisterende kredittkortgjeld eller andre usikrede lån du har på bok, i tillegg til det nye lånet ditt.

Gjeldsgrad og hvordan smålån påvirker den

Utover at du kan betjene et eventuelt smålån i tillegg til din eksisterende gjeld er bankene også pliktige å vurdere hvilken belastning gjelden medfører. Det betyr at de kikker på gjeldsgraden din; hvor mye gjeld du har i forhold til inntekt. Denne paragrafen er lagt inn som et direkte tiltak mot uholdbar husholdningsgjeld.

Situasjonen i Norge i dag er den at mange låntakere sitter med det femdoble – eller mer – av lønnen sin i gjeld. Dersom boligmarkedet skulle kollapse, eller låntakerne skulle miste arbeidet, ville dette ha alvorlige konsekvenser for privatøkonomien. I henhold til den nye forskriften kan gjeldsgraden ikke overskride fem ganger årsinntekten din.

Tilsvarende som med betjeningsevne gjelder dette for all gjeld du har. Sitter du eksempelvis med et stort huslån som utgjør størstedelen av den tillatte gjeldsgraden vil du ikke få innvilget et smålån. Gjeldsgrad og betjeningsevne fører til at man må ha en relativt stabil privatøkonomi for å få innvilget usikrede lån. Husk at paragrafene gjelder uansett hvor lite selve lånebeløpet du søker om er; det er helheten som er viktig.

Krav om avdrag på lånet

Tidligere har tilbydere av usikrede lån og kredittkort fått mye kritikk for at de gjør det mulig for låntakerne å ‘skyve gjelden foran seg’. Ved hjelp av funksjonen ‘Minstebeløpet på fakturaen’ har banker og andre finansinstitusjoner kunnet kreve utelukkende rentebeløpet på den utestående gjelden. Det har ført til at låntakeren i prinsippet ikke har betalt ned på gjelden sin.

Med den nye forskriften må bankene kreve at du betaler inn på lånet ditt månedlig. Dette skal sørge for at du minst tilbakebetaler lånet i løpet av 5 år. Nedbetalingsperioden på 15 år som har vært mulig tidligere har altså forsvunnet med det nye lovverket. Det eneste unntaket er eventuelle refinansieringslån der eksisterende lån har en lengre nedbetalingsperiode.

Når man har en kortere løpetid på lånet blir månedsbeløpet man skal betale høyere. Det legger et større trykk på privatøkonomien, og fører til at man må ha god økonomisk flyt fra måned til måned for å få godkjent en søknad om smålån. Alt i alt fører alle disse reglene til at det blir vanskeligere for utsatte husholdninger å ta på seg gjeld de ikke har kapasitet til å tilbakebetale. For å søke med best mulig utgangspunkt er det lurt at du ser over den økonomiske situasjonen din før du starter å søke om smålån.