slik får du kontroll på økonomien

Selv om det kanskje virker slik er det faktisk ingen magisk egenskap å ha kontroll på økonomien sin. Dersom denne har spunnet litt ut av kontroll er det lett å tenke at de som holder et fast grep om pengene har noe du ikke har. Men sånn er det ikke.

Å ha kontroll på økonomien handler helt enkelt om god selvdisiplin, langsiktige mål og konsekvente vaner i hverdagen som sparer deg for penger. Dersom du opplever at du ikke får helt tak på økonomien din er det på tide å ta noen grep. Du vil bli overrasket over hvor enkelt det er å opprettholde gode vaner når man først får dem på plass.

I denne guiden går vi gjennom en strategi med seks konkrete steg for hvordan du skal få kontroll på økonomien din. Dersom du tar til deg disse og bruker dem i både tøffe og gode tider vil du få en sterkere privatøkonomi i det lange løp.

Steg 1: Lag deg et skikkelig budsjett

Enhver god økonomi starter med en god oversikt. Og når man snakker om oversikt i økonomisk hensyn snakker man om et godt budsjett. Dersom du får dette på plass vil det blir utrolig mye enklere for deg å holde orden i de økonomiske sysakene.

Et budsjett trenger ikke koste en krone

Fordi vi lever i det samfunnet vi lever i er det selvfølgelig et enormt fokus på privatøkonomi og hvordan man skal holde styr på denne. Dette er viktig for mennesker over hele verden, i alle slags livssituasjoner.

På bakgrunn av dette er det også utviklet et hav av applikasjoner og programmer som skal hjelpe deg med å budsjettere. Dersom du ønsker et fiks ferdig program å bruke til budsjettet ditt har du altså mye å velge blant.

Men om du ikke ønsker noe stort og fancy program for privatøkonomien din er det også helt kurant å lage seg et Excel-ark på datamaskinen. Her kan du enkelt legge inn poster for utgifter og inntekter, samt formler for forskjellige beregninger.

Det betyr altså at du ikke trenger å bruke en krone på å lage budsjettet ditt. Det finnes også en rekke forskjellige gratismaler til Excel liggende på nettet. Husk på å justere budsjettet slik at det passer til din økonomi.

Et detaljert budsjett betyr bedre oversikt

Om du skal sette opp ditt eget budsjett eller bruke et program er det en del ting du bør huske på. Først og fremst er det slik at djevelen, også når det kommer til budsjettering, ligger i detaljene.

Det betyr at for å få skikkelig god kontroll på økonomien din trenger du et forholdsvis detaljert budsjett. Det er først når du kan se over akkurat hva det er pengene dine går til at det blir mulig for deg å gjøre noe med situasjonen du befinner deg i.

Derfor bør du sette opp poster på en slik måte at du enkelt kan identifisere hvor pengene dine har blitt av i løpet av måneden. Inntekt og faste utgifter er gitte budsjettposter, men du bør også bryte opp forbruket ditt.

Hvordan du gjør dette vil avhenge av hva du bruker mesteparten av forbrukspengene dine på. Men det kan være lurt å bruke noe som ligner følgende forslag:

  • mat
  • klær
  • restaurant/café
  • kinobesøk
  • hjem/interiør

Når du bruker litt tid på et detaljert budsjett i utgangspunktet vil du i løpet av et par måneder se forbruksmønstrene dine. Og det er først når du gjør det at du kan forsøke å implementere endringer i hverdagen.

Oppdater budsjettet jevnlig

For at budsjettet ditt skal fungere optimalt er det videre svært viktig at du oppdaterer det jevnlig. Dersom du velger et budsjettprogram bør du gå for et med mobil-applikasjon. Da kan du legge inn utgiftene i sanntid, som sparer deg for lange økter med budsjettføring.

Dersom du ikke er flink til å oppdatere budsjettet ditt ofte kan du også ende opp med å glemme enkelte utgifter. Én gang i uka bør være et minimumskrav til budsjettet ditt. Men da er det også viktig at du tar vare på kvitteringen til alle kjøp du har gjennomført i denne tidsperioden.

Steg 2: Sett deg ned med en grundig gjennomgang av økonomien

Når du har satt opp et godt og grundig budsjett kan du begynne å ta en titt på den økonomiske realiteten du befinner deg i. For å få kontroll på økonomien er ærlighet overfor seg selv alfa omega. Du kommer ingen vei hvis du ikke tør å stirre de økonomiske utfordringene i hvitøyet.

På bakgrunn av dette må du nå ta en skikkelig gjennomgang av økonomien din. Så snart du har disse tallene klart for deg kan du begynne å ta grep for å bedre situasjonen.

Hvor mye gjeld sitter du egentlig med?

Det er de færreste nordmenn som ikke sitter med gjeld. Dette kan være i form av huslån, studielån, kredittkortgjeld, forbrukslån eller smålån. Uansett hvordan din gjeld ser ut er det viktig at du gjør deg godt kjent med den.

Altfor mange forbrukere er redde for gjelden sin. Det føles kanskje som en uoverkommelig oppgave å ta tak i den. Vi skal ta en titt på hvordan du går fram i disse tilfellene om litt. Men poenget er at det er fullt mulig å bli gjeldfri, uansett hvor stor gjelden er.

Se over de forskjellige gjeldspostene dine og kombiner de utestående gjeldsbeløpene. Med mindre du har kvittet deg med huslånet ditt er sannsynligheten stor for at dette er en betraktelig mengde penger. Den gode nyheten er at den eneste gjelden du behøver å ta godt tak i på kort sikt er gjeld uten sikkerhet (forbrukslån, smålån og kredittkort).

Hva har du i forbruk hver måned?

De aller fleste har på et eller annet tidspunkt opplevd følelsen av at pengene bare forsvinner. Med mindre du budsjetterer kommer de også til å fortsette å gjøre dette. Vi mennesker er generelt sett forholdsvis dårlige på å ikke bruke opp pengene våre.

Det handler helt enkelt om at vi drives av det som kalles for umiddelbar behovstilfredsstillelse. Kort fortalt betyr dette instinktet at vi har mer lyst på noe i dag enn å vente på noe annet vi får om to uker.

Slik er det også med økonomien vår. Og du har helt sikkert kommet over denne følelsen selv. Er ikke trangen til å kjøpe noe du ønsker deg nå veldig mye sterkere enn trangen til å spare pengene? Selv om dette i bunn og grunn er helt ulogisk – pengene er de samme – så er det slik vi fungerer som mennesker.

For å få kontroll på økonomien din er det derfor viktig at du følger nøye med på forbruket ditt. Dette er det bruksområdet de fleste kan miste kontrollen på. Bruk budsjettet ditt til å skaffe en god oversikt. Deretter kan du justere ned på forbruket dersom det er for høyt.

Har du en tendens til å bruke opp alle pengene dine før neste lønning?

Dette handler om akkurat det samme som med forbruket: den umiddelbare behovstilfredsstillelsen. Dersom du ser at du har penger på konto vil det være svært fristende for deg å bruke dem opp. Spesielt dersom du vet at lønningen kommer om ikke så altfor lenge.

At du vet om en større regning som kommer neste måned, eller en ferietur til sommeren, har svært liten betydning. Når det er snakk om instinktet vårt ønsker vi å få det vi ønsker oss – og vi vil ha det nå.

Med mindre du har en svært trang privatøkonomi er sannsynligheten stor for at du i realiteten kan spare en del av inntektene dine. Men for å få til dette, og ikke bruke opp alle pengene dine fra måned til måned, må du gjøre deg selv bevisst situasjonen.

Hvor mye penger har du til overs etter mat og faste regninger er betalt? Trenger du dette beløpet til forbruk hver måned? Eller kan du kanskje sette av en del av pengene til andre økonomiske formål?

Steg 3: Identifiser muligheter for å styrke økonomien din

I tillegg til å sette opp et budsjett og skaffe en god oversikt over de økonomiske vanene dine finnes det også triks for å styrke økonomien. Disse vanene kan være vanskelige å vende seg til i begynnelsen. Men dersom du får de på plass vil det være et stort steg i riktig retning for økonomien din.

Når man skal få kontroll på økonomien gjelder det å tenke kreativt om hvor man kan hente penger fra. Vi sitter gjerne på en god del verdier vi tar for gitt – og som vi kanskje ikke trenger. Vanene våre er også gjerne preget mer av komfort enn av ren funksjon. Hvis du klarer å gjøre noe med dette vil økonomien din styrkes i løpet av kort tid.

Reduser antall turer til matbutikken i uka

Ved siden av faste månedsregninger er ofte mat den største utgiften blant norske familier. Derfor er dette også et viktig potensielt innsparingsområde. Og den enkleste måten å spare penger på mat på er å redusere antall turer til matbutikken.

Vi har gjerne en tendens til å reise på butikken både fire og fem ganger i uka, kanskje i kombinasjon med henting av barn i barnehage eller på skole. Igjen handler dette mer om hva som er komfortabelt enn hva som nødvendigvis er bra for privatøkonomien.

Dersom du stikker innom butikken titt og ofte kan du regne med at du bruker mange hundre kroner i måneden på spontankjøp. Dette er de matvarene du ikke egentlig trenger, men som du plukker med deg fra hylla.

Dette er som en kran uten håndtak når det kommer til privatøkonomien din. Heldigvis er det enkelt å gjøre noe med problemet. Start med å skrive handleliste før du reiser for å handle mat. Og unngå matvarer som ikke står på handlelisten.

Du bør videre forsøke å redusere antall butikkturer til cirka to i uka. Sats på storhandel og restemat hjemme, så får du begrenset matvareutgiftene i hele familien. Hvis du synes det er vanskelig å begrense deg på matbutikken kan du teste nettbasert mathandel.

Sett av et fast beløp til forbruk i måneden

For å begrense forbruket ditt og sette av litt mer til sparing bør du bestemme deg for et fast månedlig forbruksbeløp. Skal denne strategien fungere må du holde deg selv i nakken og ikke bruke mer enn du har satt av.

En god idé kan være å ta ut disse pengene i kontanter. Da blir de både synlige og fysiske for deg, og det vil være lettere å porsjonere dem utover i måneden. Hvis du skulle bli fristet til å bruke flere penger vil du med denne løsningen også måtte ta ut mer penger fysisk.

Dersom du ikke ønsker å ta ut kontanter kan du også bruke denne strategien ved hjelp av en egen forbrukskonto med bankkort. Dette vil være enkelt å administrere i nettbanken din og sørge for at du ikke bruker mer enn du skal.

Forbruk er definitivt den mest utfordrende biten av å få kontroll på økonomien. Det er den som krever mest selvdisiplin og motivasjon for fremtidige mål. Men dersom du får på plass noen gode sikkerhetsnett vil det også bli enklere for deg å holde forbruket nede.

Har du ting i huset du kunne ha kvittet deg med?

Hvis du befinner deg i en gjeldssituasjon og trenger penger kan det være lurt å ta en titt i huset ditt. Har du noe du kunne ha kvittet deg med som er verdt en del? Alternativt; har du mange ting som til sammen er verdt noe?

Å ta en gjennomgang av boligen og kvitte seg med unødvendige ting er en sterkt undervurdert strategi for å bedre økonomien. For at den skal fungere er det imidlertid viktig at du bruker pengene til gjennomtenkte formål.

Når man får ’ekstra’ penger inn på konto er det fort gjort at man får lyst til å bruke dem opp. Du har jo tross alt vært flink og tjent inn litt ekstra. Men her blir det viktig å sette pengene direkte inn på en spare- eller gjeldskonto. Da vil økonomien bli romsligere på lang sikt.

Steg 4: Kvitt deg målrettet og konsekvent med gjeld

Gjeld er den største, viktigste og mest krevende oppgaven for de som ønsker å få kontroll på økonomien sin. Disse pengene blir gjerne stående som en fast utgift i privatøkonomien på lik linje med husleie eller strømregningen.

I realiteten spiser imidlertid gjeld utrolig mye penger du ikke får noe ut av. Og disse pengene kalles for rente. Jo høyere rente du har på et lån, jo flere penger renner ned i vasken med en lengre nedbetalingstid.

Skaff en grundig oversikt over alle gjeldspostene dine

For å ta tak i gjelden din må du lage et slags mini-budsjett inne i hovedbudsjettet ditt. Første steg blir å samle inn all informasjon du har om de forskjellige gjeldspostene dine. Sett opp en oversikt over resterende gjeldsbeløp, effektiv rente og fast månedsbeløp til gjelden.

Når du har laget et strukturert oppsett over gjelden kan det være lurt å bruke et par minutter på å ta innover seg hvor mye gjeld du har. Dette er ikke for å skremme deg eller gjøre veien mot gjeldfrihet tøffere. Men det er viktig at du kjenner godt på hvordan det egentlig står til med privatøkonomien din.

Dersom du gjør dette er sannsynligheten stor for at du vil få en sterkere motivasjon til å gjøre noe med gjelden din. Det er videre lurt å se på hvor mye du bruker i renteutgifter i måneden. Hvilke andre ting vil det bli mulig for deg å bruke disse på når du er blitt gjeldfri?

Hvor mye kan du dedikere til gjeldsnedbetaling i måneden?

Med en oversikt over alle gjeldspostene dine kan du nå begynne å ta tak i gjeldssituasjonen din. Det første spørsmålet du bør stille deg selv er hvor mye du må betale til kreditorene dine i måneden. Med andre ord: Hva er minste kombinerte totalsum for gjelden din per måned?

Når du har dette tallet foran deg, og allerede har satt opp et budsjett for privatøkonomien, er det en enkel sak å se om du kan betale mer. For hvis du har muligheten til det, bør du absolutt prioritere gjelden din foran alt annet enn faste regninger og mat.

Det er faktisk helt utrolig hvor mange kroner du kan spare ved å øke det faste månedsbeløpet ditt med bare noen hundre kroner. Over flere år kan det være snakk om flere millioner bare i renteutgifter.

For å gi deg selv best mulig utgangspunkt og mest mulig motivasjon er det lurt å finne ut av hvor mye du vil spare på et økt månedsbeløp. Da kan du også sette opp en liste over ting du gleder deg til å kunne realisere etter du er kvitt gjelden.

Sett opp en nedbetalingsplan – og følg den

Til dette formålet er det lurt å benytte seg av Dinkreditts nedbetalingskalkulator. Dette er et omfattende, og helt gratis, verktøy som vil hjelpe deg med å bli kvitt gjelden din. I kalkulatoren legger du enkelt inn de forskjellige gjeldspostene dine, med rente og fast månedsbeløp.

Videre ber kalkulatoren deg om en startdato for nedbetalingen, samt et månedsbudsjett til gjelden din. Etter få sekunder får du en konkret nedbetalingsplan, som også viser deg hvor mye penger du vil spare i det lange løp.

I tillegg til disse funksjonene gir nedbetalingskalkulatoren deg muligheten til å velge mellom fire forskjellige nedbetalingsstrategier. Her blir det viktig at du velger den som passer best for deg, primært med tanke på hvordan du motiveres.

Strategiene er:

  • snøballmetoden (minste gjeldspost først)
  • snøskredmetoden (høyeste effektive rente først)
  • høyeste månedlige beløp først
  • høyeste månedlige rentebeløp først

Felles for alle strategiene er at de tar for seg én og én gjeldspost av gangen. Forskning viser at dette er den mest effektive måten å kvitte seg med gjeld på. De som betaler like mye til alle gjeldsposter bruker 15% lengre tid på nedbetale all gjelden.

For at nedbetalingsplanen skal fungere optimalt er det viktig at du tenker nøkternt når du setter den opp. Ikke vær urealistisk når du fastsetter månedsbeløpet ditt. Å bli gjeldfri er som å løpe et maraton; hvis du går for hardt ut er sannsynligheten liten for at du vil fullføre.

Steg 5: Spar opp penger i en bufferkonto for større fremtidige utgifter

Sparing, sparing, sparing. Fra vi er små barn og helt fram til vi blir pensjonister får vi beskjed om at sparing er alfa omega for en god privatøkonomi. Og selv om det til tider er kjipt å spare kunne ikke dette ha vært mer sant.

Dersom du setter av et fast beløp i måneden over lengre tid vil du etter hvert sitte med en god porsjon penger. Disse sikrer deg i tøffe økonomiske tider og gjør det mulig å takle uforutsette utgifter. Pengene kalles gjerne for en buffer i privatøkonomien.

Sett av gjeldspengene til sparing

Hvis du sitter midt oppi en krevende gjeldssituasjon er sparepenger sannsynligvis noe av det siste du vil tenke på. Og det trenger du egentlig ikke å gjøre heller. Fokuser på gjelden din og kvitt deg med den dyreste posten i første omgang.

Når du så har fått litt mer slingringsmonn i privatøkonomien er det lurt at du bruker noen måneder på å spare opp bufferen din. Da kan du sette av de pengene du tidligere brukte på gjeld til privatsparing.

Dersom du hadde mye gjeld vil det ikke ta deg så altfor lang tid før du har fått deg en god bufferkonto. Tommelfingerregelen med en økonomisk buffer er gjerne at du bør ha tre månedslønninger til disposisjon.

Derfor trenger du en bufferkonto

En bufferkonto er en ekstra økonomisk trygghet i hverdagen. Den skjermer deg mot store uforutsette utgifter, sykdom eller tap av inntekten din. Når man vet at man har nok til å klare seg i tre måneder får man også et mer avslappet forhold til økonomien.

Uansett hvordan din privatøkonomi ser ut er det viktig å spare opp til en bufferkonto. Man vet aldri hva som kan skje i fremtiden. Du kan bli syk, miste jobben din, renten på huslån kan øke drastisk; potensielle økonomiske utfordringer er det mange av.

Når man sparer til det uventede sørger man også for å styrke økonomien. Da har du bedre kontroll på pengene dine og vet at du er trygg dersom noe plutselig skulle skje.

Ikke bruk bufferkontoen spontant

For at bufferkontoen din skal fungere optimalt er det selvfølgelig viktig at du lar den stå som den er tenkt. En bufferkonto er på ingen måte en sparekonto man kan tappe med jevne mellomrom.

Da er det bedre å sette opp en sparekonto til de større drømmene. Poenget med alle økonomiske strukturer er at de har et formål. Slik er det også med kontoer. En feriekonto skal brukes til ferieutgifter; en bufferkonto til uforutsette hendelser.

Dersom du klarer å holde deg til disse strukturene er du på god vei til å ha skikkelig kontroll på økonomien din.

Steg 6: Oppretthold de gode vanene du har laget deg

Når du til syvende og sist har kvittet deg med gjeld, fått på plass en god bufferkonto, og sparer jevnlig har du i praksis fått kontroll på økonomien. Den eneste fallgruven i denne situasjonen er at du vender deg til å ha god råd – og bruker mer enn du har kapasitet til.

For å opprettholde en sterk privatøkonomi skal du holde fast på de gode vanene du har laget deg. Fortsett å følge disse, så vil du sannsynligvis ikke oppleve noen uhåndterbare økonomiske situasjoner i fremtiden.

Unngå å falle tilbake i gamle mønstre

Dette handler i bunn og grunn om å kjenne sine svakheter. Faller du ofte for kredittkortfristelsen? Kvitt deg med kredittkortet ditt. Går det mye penger til kaffe på vei til jobben? Invester i en kaffemaskin og termokopp.

For at du skal kunne holde på kontrollen du har jobbet så hardt for må du være ærlig med deg selv. Du skal selvfølgelig kose deg i ny og ne – og være fornøyd med å ha skapt en gunstigere økonomisk situasjon for deg selv.

Men det er allikevel svært viktig å passe seg for de gamle mønstrene som lagde kaos i privatøkonomien din. Så lenge du holder disse på avstand er det ingenting i veien for å opprettholde en sunn økonomisk hverdag.

Sett opp en god spareplan for fremtidige ønskemål

Når man tar kontroll over økonomien gjennomfører man i praksis en effektivisering av den. Og resultatet er som oftest at man i alle fall får en opplevelse av at man har mer penger til disposisjon.

Pengene dine vil alltids forsvinne, om du gir dem en oppgave eller ei. Derfor kan det være lurt å sette opp en spareplan, tilsvarende nedbetalingsplanen din, for det du ønsker å få realisert i fremtiden.

I kombinasjon med dette bør du opprette en konto øremerket ønskemålet ditt. Sett av et fast beløp i måneden og se fram til det du skal kjøpe eller gjøre. Som med gjelden kan du også regne på hvor mye raskere drømmen vil realiseres med et økt månedlig sparebeløp. Husk på å legge inn den nye spareplanen som en post i budsjettet ditt.

Minn deg selv på fordelene med en sterk økonomi

Noen ganger kan det være lurt å ta en liten pause fra hverdagen og minne seg selv på fordelene med en sterk økonomi. Disse vil selvfølgelig variere fra person til person, men her er noen generelle ting til inspirasjon:

  • med en sterk økonomi blir det lettere å realisere drømmene dine
  • med en sterk økonomi trenger du ikke å sitte med gjeld
  • med en sterk økonomi kan du bruker mer av hverdagen din på det du vil, i stedet for det du må
  • med en sterk økonomi er sannsynligheten for stress betraktelig lavere
  • med en sterk økonomi kan du ta deg ferie med god samvittighet
  • med en sterk økonomi kan du investere i ting du både trenger og ønsker deg
  • med en sterk økonomi vil du få en bedre og mer komfortabel pensjonstid

Da er det egentlig bare å sette i gang – lykke til!