Det er fort gjort at de månedlige, automatiske låneinnbetalingene til banken går litt i glemmeboka. De fleste som sitter med forbrukslån forholder seg mest aktivt til lånet ved oppstart og avslutning av låneperioden. Du kan imidlertid spare en god del penger på å redusere nedbetalingstiden på forbrukslån. I denne artikkelen tar vi en titt på hvorfor denne strategien er så god, og hvordan du skal gå frem for å implementere den.
Hvorfor er forbrukslån så kostbare?
Forbrukslån har generelt et dårlig rykte på seg, og det er helt sant at disse lånene er betydelig mer risikofylte enn for eksempel boliglån. Det er faktisk også nettopp derfor de er så mye dyrere: risikoen lånet innebærer for långiver, altså banken, betyr at rentesatsen blir liggende høyere. Dette i kombinasjon med muligheten for en forholdsvis lang nedbetalingsperiode resulterer i et mer kostbart lån.
Renten du får tilbud om på et lån, enten dette tilbys med eller uten sikkerhet, er alltid et uttrykk for hvilken risiko banken har beregnet at de tar ved å innvilge lånet. Da er det primært kredittsjekken av deg som har noe å si. Inntektsnivået ditt, eksisterende gjeld, alder og en rekke andre faktorer bidrar til bankens risikoberegning. Jo større risiko, jo høyere rente.
Så er det også slik at forbrukslån tilbys uten sikkerhet i form av pant. På et boliglån er det boligen som er pant; på et billån er det kjøretøyet som er pant. På et usikret lån finnes det derimot ingen slik sikkerhet – og derfor ligger rentene høyere i utgangspunktet. Avslutningsvis har forbrukslån en kortere nedbetalingsperiode enn eksempelvis et boliglån. Da har banken ‘dårligere tid på seg’ til å tjene på lånet, og rentene blir dermed en større prosentandel av lånebeløpet.
Nedbetalingstiden på forbrukslån er viktigere enn renten
Det er som oftest slik at rentene får størst fokus når det kommer til forbrukslån, spesielt i media. Imidlertid er det ikke utelukkende rentesatsen som gjør et usikret lån dyrt. Det er rentesatsen i kombinasjon med nedbetalingstiden på forbrukslån som fører til at du betaler så mye til banken. Derfor er det også slik at du vil få redusert kostnaden på lånet ditt mest ved å effektivisere nedbetalingen av det.
Grunnen til dette ligger i hvordan et forbrukslån er strukturert. Dette er annuitetslån, der rentesatsen blir kalkulert av det resterende gjeldsbeløpet ditt. Beregningen gjennomføres ved hver termin, altså én gang i måneden. Når rentesatsen ligger høyt sier det seg selv at jo færre slike beregninger banken får gjennomført, jo mindre betaler du i renter.
Om du får tilbud om et par prosent mindre eller mer i rente har faktisk ganske lite å si for totalkostnaden i seg selv. Ser du derimot på forskjellen mellom nedbetalingstiden på forbrukslån som løper i henholdsvis 2 eller 7 år er denne betraktelig. Å spare mest mulig penger på et forbrukslån gjør du derfor ved å betale inn mer til banken ved hver termin.
Eksempler på pris og nedbetalingstiden på forbrukslån
La oss ta en titt på noen eksempler. Her blir det viktig å huske på at nye retningslinjer fra Finanstilsynet har sikret at de fleste låneaktører ikke innvilger nye forbrukslån med løpetid på mer enn 5 år. Skal du derimot refinansiere eksisterende gjeld med en lengre nedbetalingsperiode enn dette kan banken godkjenne en nedbetalingsperiode på inntil 15 år.
Eksempel 1: Refinansiering av eksisterende gjeld
Du sitter med en usikret gjeld på 150.000 kroner, med en løpetid på 8 år. Du får derfor refinansiert denne hos en ny långiver med den opprinnelige nedbetalingsperioden, og en nominell rente på 11 %.
Nedbetalingsperiode: 8 år
Effektiv rente: 12,25 %
Termingebyr: 50 kroner
Månedskostnad: 2406 kroner
Total kostnad for lånet: 230.999 kroner
Total kostnad, renter og gebyrer: 80.999 kroner
Nedbetalingsperiode: 5 år
Effektiv rente: 12,25 %
Termingebyr: 50 kroner
Månedskostnad: 3311 kroner
Total kostnad for lånet: 198.683 kroner
Total kostnad, renter og gebyrer: 48.683 kroner
Ved å redusere nedbetalingsperioden med tre år ville du i dette eksempelet ha spart 32.316 kroner. Månedsbeløpet hadde blitt liggende rundt 900 kroner høyere, men besparelsen på renter er altså betraktelig.
Eksempel 2: Et nytt forbrukslån
Du har akkurat tatt opp et forbrukslån på 60.000 kroner, med en nedbetalingsperiode på 5 år. La oss se hva som skjer dersom du klarer å redusere løpetiden med to år. Nominell rente ligger på 15 %.
Forbrukslån på 5 år
Effektiv rente: 17,17 %
Termingebyr: 30 kroner
Månedskostnad: 1457 kroner
Total kostnad for lånet: 87.447 kroner
Total kostnad, renter og gebyrer: 27.447 kroner
Forbrukslån på 3 år
Effektiv rente: 17,17 %
Termingebyr: 30 kroner
Månedskostnad: 2110 kroner
Total kostnad for lånet: 75.955 kroner
Total kostnad, renter og gebyrer: 15.955 kroner
I dette eksempelet ville du ha spart 11.492 kroner på å redusere nedbetalingstiden på forbrukslånet. Som du ser blir besparelsene absolutt størst når det er snakk om et større lånebeløp og en lengre nedbetalingsperiode. Dette understreker hvor mye løpetiden på lånet har å si for totalkostnaden. Vær oppmerksom på at det ikke skal koste deg noe hos långiver å innfri et lån tidligere enn planlagt.
Slik reduserer du nedbetalingstiden på forbrukslån
Så hvordan går man egentlig fram for å redusere nedbetalingstiden på forbrukslån? Først og fremst må du finne ut av om privatøkonomien din vil tåle å sette av mer penger i måneden til gjeldsnedbetaling. Man sparer penger på langt sikt ved å kvitte seg med lånet raskere – men i måneden blir det også dyrere.
Start med å sette opp et budsjett over privatøkonomien din – hvis du ikke allerede har et. Her blir det viktig å se på inntektene og utgiftene dine, samt hvor mye penger du bruker i måneden på essensielle ting. Når det er gjort vil du raskt kunne se om du har noen midler til overs. Disse kan du eventuelt bruke på å innfri lånet ditt tidligere.
Når du har funnet ut av hvilket månedsbeløp du kan sette av til gjeldsnedbetaling er det lurt å lage seg et nedbetalingsbudsjett. Dette vil vise deg akkurat hvor mye du skal betale inn på lånet ditt i måneden for å nå målsetningen din. I forbindelse med dette anbefaler vi at du lager deg en motivasjonsliste som kan holde deg i gang de månedene du ikke har lyst til å bruke ekstra penger på gjelden.
