Vi mennesker drives av det som kalles for umiddelbar behovstilfredsstillelse. Enkelt forklart betyr dette at vi er veldig mye mer fristet av noe akkurat nå enn av å vente på det. Det er vanskeligere å spare til noe du ønsker deg enn å dra kredittkortet i dag. Dette kan være noe av forklaringen til den store økningen av lån uten sikkerhet i Norge.
Dersom man fristes av et godt kjøp, en drøm, eller et prosjekt er det en enkel sak å skaffe seg et forbrukslån. Så lenge man har økonomi til å betjene det kan man få søknaden innvilget på dagen. Det er imidlertid svært viktig at man tenker nøye gjennom hvilken innvirkning et slikt lån kan ha på økonomien.
I denne artikkelen tar vi en titt på nettopp dette, slik at det blir lettere for deg å gjøre en god vurdering dersom du ønsker å ta opp et usikret lån.
Økningen av lån uten sikkerhet i Norge
Siden forbrukslån, smålån og kredittkort gjorde sin innmarsj på det norske finansmarkedet har sektoren bare vokst og vokst. Stadig flere nordmenn velger lån uten sikkerhet som finansieringsløsning. Dette fører i sin tur til en økende mengde aktører innen forbrukslån.
I begynnelsen var det i stor grad fritt fram for långiverne. Det ble tilbudt forbrukslån i hytt og gevær, med svært fleksible nedbetalingsrammer. Fordi låneformen var såpass ny forelå det ingen retningslinjer om hvordan tilbyderne fikk lov til å annonsere og informere om lånene sine.
Dette medførte en stor økning i antallet forbrukere som tok opp lån uten sikkerhet, men også i inkassosaker grunnet nettopp usikrede lån. Tendensen var at altfor få låntakere tok seg tid til å sette seg inn i akkurat hvordan lånet ville påvirke økonomien deres.
Finanstilsynet kom i 2017 med retningslinjer om hvordan långiverne skulle reklamere for forbrukslån. Det ble obligatorisk å vise den reelle totalkostnaden av lånet på annonser – og gi potensielle låntakere omfattende informasjon om de høye rentesatsene. Selv om dette har hjulpet mye er det fortsatt du, og du alene, som er ansvarlig for din lånesituasjon.
Hvorfor er lån uten sikkerhet så dyre?
Det er mange som lurer på akkurat hvorfor lån uten sikkerhet er så kostbare. Det er lett å tenke at det kun er fordi långiver skal tjene så mye penger som mulig. Og selv om det selvfølgelig stemmer at banken må gå i pluss med virksomheten sin er sannheten noe mer kompleks.
Tenk på et tradisjonelt, sikret lån, som for eksempel et huslån. Disse lånene kjennetegnes av en lav rente. De har alle til felles at for å få godkjent lånet må banken ta pant i objektet du søker om pengene til. Du må videre bruke pengene du får innvilget på akkurat denne boligen.
Når banken pantsetter huset ditt skaper dette stor sikkerhet rundt lånet. Dersom du mot formodning ikke klarer å håndtere nedbetalingen kan banken støtte seg på husets verdi. Konsekvensen av dette er at banken tar en forholdsvis liten risiko. Og det uttrykkes i den lave rentesatsen.
Når vi da sammenligner med lån uten sikkerhet, er situasjonen en ganske annen. I forbrukslån, små eller store, og på kredittkort (som er en form for lån uten sikkerhet) tas det ingen pant. Banken støtter seg ene og alene på din privatøkonomi for å innvilge lånet.
Det sier seg selv at en privatøkonomi har potensialet til å svinge en hel del mer enn en boligs verdi. Du kan miste jobben din veldig mye lettere enn det norske boligmarkedet vil krasje. Altså er lån uten sikkerhet lån med høy risiko – og dermed en høy rente.
Innvirkningen av rente på lån uten sikkerhet
Når vi sier høy rente mener vi virkelig en høy rente, i alle fall dersom man sammenligner med sikrede lån. Det er vanlig å betale en effektiv rente på i alle fall mellom 10% og 20% på større forbrukslån. Er lånet mindre vil rentesatsen som oftest ligge på mellom 15% og 25%. Avhengig av hvor lang tid du bruker på å nedbetale lånet står du altså overfor høye rentekostnader.
For at du skal gjøre en forsvarlig vurdering av et forbrukslån er det viktig å ta denne realiteten innover seg. Helst bør du gjøre en vurdering av om renten er verdt lånet. Det er lett å glemme totalkostnaden når man vil få finansiert noe nå. Da maler man gjerne et mer romantisk økonomisk bilde enn det som faktisk er realiteten.
Under ser du eksempler på noen forbrukslån med forskjellig størrelse og rente. Dette gir deg en idé om både totalkostnaden, men også månedskostnaden, på lånet. Husk på å vurdere begge beløpene før du takker ja til en låneavtale.
| Forbrukslån 1 | Forbrukslån 2 | Forbrukslån 3 | |
| Beløp | 30.000 kroner | 80.000 kroner | 200.000 kroner |
| Nedbetalingsperiode | 3 år | 7 år | 10 år |
| Etableringsgebyr | 600 kroner | 1000 kroner | 1500 kroner |
| Termingebyr | 40 kroner | 50 kroner | 30 kroner |
| Effektiv rente | 24,40 % | 16,64 % | 9,87 % |
| Månedsbeløp | 1146 kroner | 1566 kroner | 2583 kroner |
| Totalkostnad | 41.268 kroner | 131.551 kroner | 309.906 kroner |
| Renteutgifter/kostnader | 11.268 kroner | 51.551 kroner | 109.906 kroner |
Nedbetalingsperioden på lån uten sikkerhet
I disse eksemplene ser man at renteutgiftene og kostnader på lånet øker, til tross for at renten blir lavere og lavere. Dette handler selvfølgelig til dels om at lånebeløpet er større. Men i alle hovedsak er det nedbetalingsperioden på et lån uten sikkerhet som gjør det kostbart. Jo lenger tid du bruker på å kvitte deg med lånet, jo dyrere blir det for deg.
Enkelt forklart er dette fordi at banken får beregnet rente på lånet flere ganger med en lengre nedbetalingsperiode. Du kvitter deg med lånebeløpet i en saktere takt. Da kalkuleres den høye rentesatsen flere ganger enn ved en rask nedbetalingstid.
Dersom du vil gjøre lånet ditt så billig som mulig er det altså effektivisering av nedbetalingen du bør gjøre noe med. Du vil måtte belage deg på et høyere månedsbeløp, men den totale kostnaden på lånet blir betraktelig lavere. Dette er spesielt når det er snakk om større lån, med en lang planlagt nedbetalingsperiode.
Her ser du hvordan kortere gjeldstid påvirker totalkostnaden og månedsbeløpene på et mellomstort forbrukslån på 150.000 kroner. Etableringsgebyret i alle eksemplene er 900 kroner, og termingebyret 40 kroner.
| Nedbetaling 5 år | Nedbetaling 10 år | Nedbetaling 15 år | |
| Effektiv rente | 16,97 % | 16,75 % | 16,66 % |
| Månedsbeløp | 3630 kroner | 2475 kroner | 2152 kroner |
| Totalkostnad | 217.795 kroner | 296.955 kroner | 387.348 kroner |
| Renteutgifter/kostnader | 67.795 kroner | 146.955 kroner | 237.248 kroner |
Lånet blir altså 3,5 ganger så dyrt med en nedbetalingsperiode på 15 år i forhold til en nedbetalingsperiode på 5 år. Du må derimot bare betale 1,7 ganger så mye i månedsbeløp dersom du reduserer perioden med 10 år.
Kvitt deg med ditt lån uten sikkerhet så raskt som mulig
Lån uten sikkerhet vil ha en stor innvirkning på privatøkonomien din, både på kort og lang sikt. Dersom du velger en lengre nedbetalingsperiode blir månedsbeløpene lavere. Da må du derimot belage deg på en betraktelig høyere totalkostnad. For at du skal ta en forsvarlig beslutning bør du alltid lage deg et budsjett før du takker ja til et forbrukslån.
Det beste rådet vi kan gi deg er å bli kvitt lånet så raskt som mulig. Som vi har sett i denne artikkelen er dette et godt verktøy for å redusere kostnaden på et lån som er dyrt i utgangspunktet. Uansett hvor stor låneramme du ønsker å søke om er det viktig at du får en så gunstig rente som mulig.
Derfor bør du sammenligne så mange potensielle lån uten sikkerhet som mulig. Det er viktig å dra nytte av markedskonkurransen som råder. En gunstig rente i kombinasjon med en effektiv nedbetaling kan gjøre forbrukslån til en god og forsvarlig finansieringsløsning.
