Det er mange tråder å holde orden i hvis man skal ha en god personlig økonomi. Det er også lett å tenke at hvor mye penger man har igjen på kontoen i slutten av måneden ene og alene handler om lønnslippen din. Selvfølgelig utgjør inntekten din grunnlaget for privatøkonomien. Men det er hva du gjør med disse pengene og hvordan du forvalter dem som vil avgjøre den økonomiske situasjonen din. Her tar vi en titt på hvilke komponenter av personlig økonomi som er aller viktigst.
Hvilke deler av personlig økonomi bør du ha styr på?
Personlig økonomi er alt fra langsiktig pensjonssparing til kaffen du kjøper på Narvesen. Det som er viktig er at du opprettholder et godt overblikk. På denne måten unngår du ubehagelige overraskelser både på kort og lang sikt. Her er de tre store hoveddelene som utgjør en personlig økonomi – og altså postene du bør holde orden i.
Lån (med og uten sikkerhet)
Det er få nordmenn som ikke sitter med gjeld i en eller annen form i dag. Dette kan være et boliglån, et billån, et forbrukslån eller et kredittkort. Hvor mye lån du har i forhold til inntekt sier noe om belåningsgraden din, og vil ha stor innvirkning på kredittverdigheten din. Du bør ha grei oversikt over:
– Effektiv rente på lånene dine
– Gjenstående gjeld på lånene dine
– Terminbeløp (månedsbeløp) på lånene dine
– Gjenstående løpetid på lånene dine
– Totalkostnaden på lånene dine
Forbruk
Vet du hvor mye penger du bruker i måneden – og hva de går til? Forbruk er den posten i personlig økonomi som vi har absolutt størst kontroll over. Det kan også være den vanskeligste å gjøre noe med. Det handler om å endre på eller legge til seg vaner, som for de aller fleste er en krevende prosess. Du bør ha et overordnet blikk over hvordan forbruket ditt ser ut og hvordan du bruker pengene dine.
Faste utgifter og månedskostnader
I tillegg til generelt forbruk har vi alle faste utgifter og månedskostnader. Dette er ting som leie, nedbetaling på lån, mobilregning, strømregning også videre. Det er lurt å sjekke med jevne mellomrom at man har en kompetitiv pris på tjenestene man bruker pengene sine på.
Hvordan ligger du an med sparingen din?
Videre er selvfølgelig sparing en fjerde essensiell komponent av din personlige økonomi. Sparing blir viktigere og viktigere, spesielt med tanke på langsiktige sparemål, som bolig, dyre reiser, eller privat sparing til pensjon. Det kan være lurt å dele opp sparingen sin i tre biter: Sparing A, Sparing B og Sparing C.
Sparing A er det man tradisjonelt kaller for en ‘buffer’. Dette er pengene du bør ha på konto for når uventede ting skjer. Som at oppvaskmaskinen streiker. Eller du mottar en stor regning du hadde glemt bort. Eller at bilen plutselig trenger en service. I Sparing A bør du ta sikte på å ha i alle fall én månedslønning.
Sparing B er sparingen til store ting, men som ikke trenger å ligge så altfor langt fram i tid. Det kan være til en drømmereise, oppussing av kjøkkenet, eller kanskje en ny sofa til stua. Her kan det være lurt å sette opp sparemål. Da estimerer du hvor mye du behøver, setter opp et månedlig trekk fra banken, og sparer på middels lang sikt.
Sparing C er langsiktig sparing – og primært til pensjon. Her kan det være lurt å spare i fond, for å få mest mulig avkastning på sparepengene dine. Privat pensjonssparing er gunstig å registrere som et fast månedstrekk. Du kan få hjelp av banken din til å velge fondsparingen som passer best for din personlige økonomi.
Slik setter du opp et godt budsjett for din personlige økonomi
Den enkleste og lureste måten å holde orden i de økonomiske sysakene på er med et budsjett. Her er det viktig at du tenker gjennom hva som funker for deg. Er du detaljorientert? Da kan det være lurt å finne seg en app eller annen programløsning som lar deg legge inn samtlige transaksjoner. Er du derimot mer glad i et generelt overblikk trenger ikke budsjettet å være så detaljert.
Det er derimot visse fellestrekk for alle gode budsjetter. I all hovedsak handler dette om å dele opp postene i privatøkonomien slik at det er enkelt å se hvordan lønnen din delegeres. Vi anbefaler deg å lage et budsjett som minimum inkluderer de følgende delene:
– Inntekter
– Faste utgifter
– Månedlig forbruk
– Sparing/sparemål
De tre siste punktene kan alle brytes ned i ytterligere underkategorier. Eksempelvis kan du dele faste utgifter opp under ‘Bolig’ (som strøm, internett, boliglån) og ‘Personlig’ (som mobilregning og abonnementer). Månedlig forbruk kan eksempelvis deles inn i ‘mat’ og ‘annet forbruk’, eller enda mer detaljerte kategorier. Under sparing kan det være lurt å skille pengene fra hverandre, eksempelvis i typen kategorier vi nevnte over.
Ikke glem å holde orden på pensjonssparingen
Det er altfor mange nordmenn som har svært liten oversikt over hvordan pensjonssparingen deres gjennom jobben ser ut. Sannsynligvis vil du angre på dette når tiden kommer for å pensjonere seg. Det er videre relativt enkelt å skaffe en oversikt over pensjonen, så lenge du tar deg litt tid til å sette deg inn i systemene.
Alle arbeidsgivere er pliktige å spare pensjon til sine ansatte i form av arbeidsgiveravgiften. Det er derimot vanlig at man også sparer noe utover minimumskravet – men noe stort beløp er det ikke snakk om. Det er nettopp derfor det er så viktig at du har oversikt over hvor mye som settes av til deg. På denne måten kan du finne ut av hvor mye du bør supplere med personlig pensjonssparing.
Både NAV og flere andre nettsider gir deg muligheten til å logge inn og se en helhetlig oversikt over pensjonsavtalene dine, både eksisterende og tidligere. Dermed kan du også se hvordan du ligger an. Husk at pensjonssparing bør man begynne med så tidlig som mulig i arbeidskarrieren sin. Da kan man også få mer ut av eventuell privat pensjonssparing man setter i gang med.
Med et godt budsjett, oversikt over utgifter og inntekter, og en gjennomtenkt plan for sparing på kort og lang sikt vil du få god oversikt over din personlige økonomi. Det vil gagne deg i det lange løp.
