Hvis det er én ting man får høre ofte som privatperson og forbruker i Norge er det at det er viktig å spare penger. Det kan være til alt fra uforutsette utgifter, til drømmeferien eller pensjonen på lang sikt. For de aller fleste vil hovedutfordringen i dette ligge i hvordan man skal finne områder der man kan dra ned på kostnadene sine. Her tar vi en titt på fire kategorier du bør undersøke.
Først og fremst: Hva vil du spare penger til?
Det er med penger som det er med et hvilket som helst annet mål man setter seg i livet. Uten en sluttdestinasjon – det stedet eller den situasjonen du ønsker å nå – blir det veldig mye mer krevende å holde på motivasjonen. Sparing er også et langsiktig prosjekt, som kanskje skal gå over flere år. Derfor er det lurt å tenke gjennom hva du ønsker å spare penger til før du faktisk begynner å sette dem til side.
Det eneste som er viktig i denne delen av spareprosessen er at du velger deg ut et sparemål som virkelig motiverer deg. Et godt tips her kan være å tenke gjennom hvilke ting du ofte tar deg selv i å ønske deg. Hva er det du ikke har penger til som du gjerne skulle ha gjennomført? Er det et moment i hverdagen din? En reise du har ønsket å ta i mange år? Din første bolig? Større økonomisk spillerom på lang sikt?
Poenget med å velge ut noe spesifikt, og ikke bare ‘spare penger til ett eller annet’, er at du vil oppleve perioder der det er krevende å holde seg til planen. For å komme seg gjennom disse periodene er det lurt å starte sparingen med et tydelig mål i sikte. Da kan du minne seg selv på hvorfor du sparer, og ta mer gjennomtenkte økonomiske beslutninger.
Matbutikken: Kan du spare penger på mat?
Vi bruker mye penger på mat i Norge – både fordi det er dyrt, men også fordi vi helt enkelt kjøper mye mat. Vi kaster mindre og mindre mat, men i 2017 kastet allikevel gjennomsnittsnordmannen 73 kilo med mat i året. Dermed er det naturlig å sjekke om det er mulig å spare penger på denne budsjettposten.
Det er primært to ting du kan gjøre for å spare penger på mat:
– Planlegge måltidene dine
– Dra i matbutikken sjeldnere
Det høres kanskje latterlig enkelt ut, men det er en vanskelig vane å legge seg til. Vi anbefaler at du skriver ukesmeny, og har som mål å handle mat én gang i uka. Husk på å se gjennom kjøleskap, fryser og kjøkkenskap, så du unngår å kjøpe dobbelt opp med matvarer du allerede har.
Videre er det viktig at du ikke forsøker å dra ned mer på matbudsjettet enn det som er realistisk. Du må opprettholde en budsjettpost det går an å holde seg til. Hvis man snevrer inn for mye vil man ende opp med å gjennomføre dyre spontankjøp når man går lei av den strenge budsjetteringen.
Spare penger på faste regninger
Er det lenge siden du sjekket hvordan de faste regningene dine ser ut i forhold til resten av markedet? Sannsynligvis kan du ikke spare flere tusenlapper i måneden på å bytte leverandør av ulike tjenester. Men sparer du et par hundrelapper er det fortsatt positivt på lang sikt. Her er de vanligste faste regningene du kan spare penger på.
Mobiltelefon: Du kan spare mellom 100 og 200 kroner i måneden på å gå fra et dyrt til et billig mobilabonnement. Hvis du i tillegg drar nytte av velkomsttilbud eller reduserte månedspriser som ofte tilbys nye kunder for en periode kan du spare mellom 2500 og 3000 kroner på et år.
Strøm: Det er enorm konkurranse på strømmarkedet i Norge, og du kan faktisk spare ganske store summer på å bytte til en rimeligere strømleverandør. I visse områder ligger forskjellen på over 1000 kroner i måneden mellom dyrest og billigst.
Bredbånd: Akkurat som med strøm og mobiltelefon er det stor konkurranse blant ulike leverandører av internett. Her må du selvfølgelig vurdere hvilken hastighet du trenger, men det er noen hundrelappers variasjon mellom de billige og de dyre selskapene.
Et siste tips når det kommer til faste regninger er å gå gjennom samtlige apper, programmer og tjenester du benytter deg av. Er alle helt nødvendige? Hvis du har mulighet til å si opp noen av abonnementene dine vil det være gunstig for sparingen din.
Hvor høyt er det generelle forbruket ditt?
Dersom du ønsker å spare penger skal du ikke glemme en av de viktigste budsjettpostene vi har: Generelt forbruk. Det er også helt vanlig at man har forholdsvis dårlig oversikt over hva man egentlig bruker pengene i denne kategorien på. Med mindre du er flink til å oppdatere budsjettet ditt daglig er du sannsynligvis en av de som har det slik.
For å vurdere om du kan bruke mindre penger på noe er det først og fremst viktig at du vet hva pengene går til. Hvis du tror du kan dra inn på forbruket ditt bør du derfor begynne med å følge med på det. Lag en oversikt over alle generelle forbruksutgifter over et par uker, eller en måned. Tenk gjennom om det er vanlig at du spontant bruker større beløp, for eksempel på å gå ut, eller å shoppe.
Når du har fått et bedre bilde av hva pengene dine går til kan du begynne å prioritere. Er alt forbruket ditt nødvendig? Er det mulig for deg å dra inn på noen av utgiftene? Forsøk å lage en liste med maksimalt 2-3 områder du ønsker å holde forbruket ditt til. Er det eksempelvis viktig for deg å gå ut med venner og å kunne ta en kaffe på café? Behold disse to kategoriene – og unngå andre generelle forbruksutgifter.
Kan du spare penger på store utgifter?
Den siste kategorien man bør kikke på dersom man ønsker å starte med sparing er de store utgiftspostene. Da tenker vi primært på bil og lån. For mange er det helt nødvendig å ha en bil, og dette blir dermed en uaktuell utgift å nedprioritere. Da kan man derimot vurdere om det er mulig å skaffe en billigere bil som drar mindre bensin – og om man kan bruke den sjeldnere i hverdagen.
Ved siden av bil er lån, både med og uten sikkerhet, kostbare for en privatøkonomi. Du har flere muligheter hva gjelder å spare penger på lånene dine. I all hovedsak er refinansiering en god strategi her, så lenge ett eller flere av de følgende tingene har skjedd.
1) Du har redusert gjeldsbelastningen din
2) Du har fått en bedre privatøkonomi
3) Lånemarkedet generelt har endret seg
Refinansiering gjør man ved å reforhandle vilkårene på et eksisterende lån. Som oftest handler dette om en lavere rente, på bakgrunn av et lavere risikonivå for långiver. Snakk med banken din i dag om muligheten for å få redusert de månedlige lånekostnadene dine.
Slik setter du opp en god spareplan
Når du har identifisert hvilke områder det er mulig for deg å spare penger på kan du komme tilbake til sparemålet ditt. De viktigste faktorene når du skal sette opp en spareplan handler om henholdsvis hvor stort sparebeløpet er, hvor lenge man skal spare til det, hvordan man skal spare til det, og hvor mye man skal spare i måneden.
Ideelt sett bør du strukturere sparingen din på lik linje med en fast månedsregning. Vi anbefaler at du registrerer et fast månedstrekk i banken din, og oppretter en dedikert sparekonto til målet ditt. Det kan være lurt å spare i fond eller annen kapitalsparekonto, så det er vanskeligere å ta ut pengene du setter inn på kontoen.
Videre er det også viktig at du tenker gjennom hva budsjettet for spareplanen er. Trenger du 50.000 kroner eller 500.000 kroner? Skal du spare i 1 eller 5 år? Sparer du på lang sikt eller litt kortere sikt? For å lykkes med en spareplan er det viktig at du setter opp en realistisk struktur som det er enkelt for deg å gjennomføre. På det viset legger du opp til å lykkes med sparingen din.
