Vi lever i en florerende forbrukerkultur, og ofte blir det med tanken når det kommer til sparing. Kredittkort og usikrede lån har gjort det mulig å kjøpe ting på dagen, som man tradisjonelt måtte ha spart til. Det sier seg selv at å spare opp til noe er bedre for økonomien enn å betale renter på kjøpsbeløpet. Samtidig kan det være vanskelig å identifisere potensielle spareområder i hverdagen. Les videre, så hjelper vi deg.
Hvor nøyaktig er budsjettet ditt?
Uansett om du er nybegynner eller gammel traver på sparing skal du alltid starte en ny spareprosess med å se på budsjettet ditt. Det er nemlig her all informasjonen om hvordan du bruker pengene dine finnes. For å identifisere potensielle spareområder er du avhengig av å ha et nøyaktig budsjett å gå ut fra.
Et godt budsjett inneholder de følgende postene:
– Faste inntekter
– Månedsregninger
– Matbudsjett
– Forbruk (kan gjerne kategoriseres)
– Sparing
– Uventede utgifter (buffer)
Det er derimot først når du begynner å føre opp de faktiske utgiftene dine at du får et godt og nøyaktig budsjett. Om du holder deg til de 4000 kronene du har satt av til forbruk i måneden eller ikke er på mange måter irrelevant. Dersom du ønsker å spare må du finne ut av hvor pengene blir av, slik at du kan vurdere om transaksjonene har vært nødvendige eller unødvendige.
Hvis du ikke har ført et nøyaktig budsjett tidligere er det helt OK. Da anbefaler vi at du tar deg tid til å sette deg ned og kikke gjennom nettbanken din for den seneste måneden. Legg de ulike transaksjonene inn i kategoriene over. Det vil gi deg et godt bilde av hvilke vaner du har som forbruker – og eventuelt potensielle spareområder.
Hvordan ser forbrukervanene dine ut?
Å være bevisst sine egne vaner er også en avgjørende komponent når man skal begynne med eller utøke sparing. Dette gjør det nemlig mulig å forutse hvilke utfordringer du vil møte på i løpet av spareperioden din. Når du forbereder deg på muligheten for fallgruver kan du unngå dem. Eller i alle fall lage planer for hvordan du skal takle dem.
Ved å gå gjennom kontoutskriften din vil du få et tydelig bilde av hva dine største utgiftsposter er. Forhåpentligvis bruker du primært penger der det faktisk er nødvendig. Sannsynligheten er imidlertid stor for at du har visse svakhetsområder også. De fleste av oss har det.
Kanskje du bruker mer penger enn du burde på restaurant eller uteliv? Er du glad i å shoppe? Er du spontan og finner på kostbare aktiviteter uten å ha budsjettert for dem? Tenk gjennom hva dine største forbrukersvakheter er, og hvilke strategier du kan implementere for å få bukt med dem.
Potensielle spareområder: Mat i hverdagen
I august 2019 bestod Norges varekonsum av 34 % mat og drikke, som gjør dette til den desidert største forbrukskategorien. Nordmenn bruker mye penger på mat – både fordi maten er dyr, og fordi dette er en prioritert utgift. Spørsmålet med hensyn til potensielle spareområder handler om hvorvidt du bruker mer på mat enn nødvendig.
Dersom du er en kvinne på mellom 20 og 50 år estimerer SIFO (Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet) at du behøver 2360 kroner i måneden til mat. I tillegg ligger budsjettet for det som kalles mediebruk og fritid på 2240 kroner i måneden – altså nesten like mye. Er du mann i samme aldersgruppe ligger referansebudsjettet til mat på 2930 kroner, mens fritidsbudsjettet på det samme som til kvinner.
Hvor stort er det månedlige matforbruket ditt, inkludert turer på café, restaurant og uteliv? Er du ofte på matbutikken, eller storhandler du? Ligger du rundt referansebudsjettet – eller er du langt over dette? Dersom du har et forholdsvis rimelig matbudsjett må du lete etter potensielle spareområder andre steder i budsjettet ditt. Er du derimot skyldig i å bruke unødvendig mye på mat i måneden kan du ta en titt på disse tipsene:
- Lag en ukesmeny på søndag formiddag – og skriv opp en handleliste
- Prioriter å velge storhandel; det kan spare deg for mye penger
- Unngå småturer til butikken
- Ta med niste i stedet for å kjøpe lunsj i kantina
- Hold deg unna spontane turer ut på byen – med mindre du klarer å begrense pengebruket ditt
Faste regninger som potensielle spareområder
Hvor lenge er det siden du tok en skikkelig gjennomgang av de faste regningene dine? Det er mange som glemmer at disse utgiftene ofte drar flere hundre – eller tusen – kroner i måneden. Det gjør dem også til et optimalt sted å lete etter muligheten for å dra inn på kostnadene dine.
Lån
Er det lenge siden du tok opp lånet ditt? Snakk med banken og se på muligheten for å refinansiere lånet, slik at du får en lavere rente. Dette er som oftest mulig når boligen har steget i verdi, og du har redusert belåningsgraden på boligen.
Strøm
Vi bruker mye penger på strøm i kalde – og de seneste årene, sommervarme – Norge. Markedet for strøm er ekstremt kompetitivt og det kan du dra nytte av. Sørg for at du får så billig strøm som mulig i boligen din.
Mobilabonnement og internett
Mobil må man ha, men det er ingen grunn til å velge det dyreste mobilabonnementet sm finnes. Det samme gjelder for internett. Tenk gjennom hvordan du bruker mobil og internett, og velg et abonnement som passer. På Tek.no kan du se de billigste mobilabonnementene og på bredbåndpriser.no oppdateres bredbåndspriser for hele landet på månedlig basis.
Medlemskap og tjenester
Er du medlem på et dyrt treningssenter du aldri bruker? Abonnerer du kanskje på en nettbasert tjeneste du ikke drar nytte av spesielt ofte? Gå tilbake til kontoutskriften din og sørg for at det ikke dras månedlige beløp du kunne ha vært foruten.
Potensielle spareområder: Spontankjøp eller -forbruk
Dette er den kanskje vanligste unødvendige utgiftsposten for de aller fleste nordmenn. Selvfølgelig er det gøy å være med på spontane turer på byen – eller å kjøpe seg noe fint man ser i et butikkvindu på vei hjem fra jobb. Spontane kjøp og spontant forbruk er derimot sparemålets verste fiende.
Mennesker motiveres på et instinktivt nivå av det som kalles for umiddelbar behovstilfredsstillelse. Det betyr at vi har lettere for å bli fristet av noe vi får med én gang enn noe vi må vente på. Eksempelvis er det veldig enkelt å takke ja til en tur på restaurant med venner – og betydelig vanskeligere å takke nei fordi man sparer til en reise om ett år.
Det er imidlertid det langsiktige perspektivet du må peile deg inn på når det kommer til sparing. Lag en sjekkliste i hodet ditt og øv deg på å gå gjennom den i forbindelse med at du skal til å ta en spontan beslutning. Hvilken innvirkning har dette på sparemålet mitt? Hvor mye kan jeg egentlig bruke? Har jeg igjen noe ekstra i budsjettet mitt? Vil jeg angre dette i morgen?
Med et godt og nøyaktig budsjett over privatøkonomien din blir det mulig å identifisere potensielle spareområder. Deretter kan du sette opp et spennende sparemål og begynne å spare. Vi anbefaler at du starter i det små, feirer seieren din når du får det til, og deretter setter et større mål. Det er lurt å bestemme seg for et fast månedsbeløp og registrere et automatisk trekk i nettbanken. Helst til en konto det ikke er altfor lett å tilbakeføre pengene fra.
Lykke til med sparingen!
